Jaylee

"Du kan ikke fortelle noen at vi er partnere."
Jeg skjelver, stirrer opp på mitt nyeste monster med bedende øyne. "Da må du avvise meg, så er vi det ikke."
"Hvis jeg gjør det, kan jeg like gjerne få deg henrettet."
"Bra."
Han rykker til, og øynene hans smelter til flytende gull mens han studerer meg. "Nei. Jeg kommer ikke til å gi deg din flukt."
"Da avviser jeg deg!" sier jeg, med sinne kokende i magen.
Han griper halsen min, og gnister varmer huden min. "Gjør det, og jeg setter deg tilbake i det fengselet og glemmer at du noen gang har eksistert." Han stirrer på leppene mine, øynene hans blir svarte mens han sier, "Jeg kan ikke avvise deg før jeg har en arving."
"Du må tvinge en på meg!" snerrer jeg.
Han ler mørkt. "Ikke fra deg. Fra min fremtidige Luna."
Jeg kan ikke unngå smerten jeg føler når han sier det. Brystet mitt brenner, og tårer slører synet mitt. Det verste er at han legger merke til det, og ansiktet hans mykner.
Så raskt blir jeg sint igjen. "Da dreper jeg deg."
Han smiler skjevt, lener seg inn til munnen hans svever over min. "Du er velkommen til å prøve. For når du mislykkes, vil jeg ta ut sinnet mitt på den søte lille rumpa di."


Blanca skal henrettes for mord. Når øyeblikket endelig kommer, sanser hun sin partner. Det er den nye Alfaen, Max, broren til mannen hun drepte. Når Max stopper henrettelsen, er det et glimt av håp, helt til Max kunngjør at han har til hensikt å få henne til å lide. Når en hevngjerrig plan truer med å ta Blanca fra ham for alltid, vil Max risikere alt for å ha henne trygg i armene sine? Eller vil Blanca dø uten å vite hans sanne grunner for å holde henne i live i utgangspunktet?

"Du vet at du aldri skal snakke med noen av de andre sjefene!"
"Nei, du sa at jeg ikke kunne ligge med noen av sjefene, ikke at jeg ikke kunne snakke med dem."
Alex lo uten humor, leppene hans vridde seg i et hånlig smil. "Han er ikke den eneste. Eller trodde du at jeg ikke visste om de andre?"
"Seriøst?"
Alex gikk mot meg, den kraftige brystkassen hans presset meg inn mot veggen mens armene hans kom opp på hver side av hodet mitt, fanget meg og fikk en bølge av varme til å samle seg mellom beina mine. Han lente seg fremover, "Dette er siste gang du viser meg mangel på respekt."
"Jeg er lei meg-"
"Nei!" snappet han. "Du er ikke lei deg. Ikke ennå. Du brøt reglene, og nå vil jeg endre dem."
"Hva? Hvordan?" klynket jeg.
Han smilte skjevt, strøk hendene bak hodet mitt for å kjæle med håret mitt. "Tror du at du er spesiell?" Han fnyste, "Tror du at de mennene er vennene dine?" Alex' hender knyttet seg plutselig, og han rykket hodet mitt bakover på en grusom måte. "Jeg skal vise deg hvem de virkelig er."
Jeg svelget en hulking mens synet mitt ble uklart og jeg begynte å kjempe mot ham.
"Jeg skal lære deg en lekse du aldri vil glemme."


Romany Dubois har nettopp blitt dumpet og livet hennes har blitt snudd på hodet av en skandale. Når en beryktet kriminell gir henne et tilbud hun ikke kan avslå, signerer hun en kontrakt som binder henne til ham i ett år. Etter en liten feil, blir hun tvunget til å tilfredsstille fire av de farligste og mest besittende mennene hun noen gang har møtt. En natt med straff blir til et seksuelt maktspill der hun blir den ultimate besettelsen. Vil hun lære å herske over dem? Eller vil de fortsette å herske over henne?

Myke varme lepper finner øret mitt, og han hvisker, "Tror du at jeg ikke vil ha deg?" Han skyver hoftene fremover, presser seg mot baksiden av rumpa mi, og jeg stønner. "Virkelig?" Han ler lavt.

"Slipp meg," klynker jeg, kroppen min skjelver av begjær. "Jeg vil ikke at du skal røre meg."

Jeg faller fremover på sengen og snur meg for å stirre på ham. De mørke tatoveringene på Domonics veltrente skuldre skjelver og utvider seg med hans tunge pust. Hans dype smil, med smilehull, er fullt av arroganse når han rekker bak seg for å låse døren.

Han biter seg i leppen og går mot meg, hånden hans går til sømmen på buksene og den voksende bulen der.

"Er du sikker på at du ikke vil at jeg skal røre deg?" hvisker han, mens han løsner knuten og stikker en hånd inn. "For jeg sverger til Gud, det er alt jeg har ønsket å gjøre. Hver eneste dag fra det øyeblikket du kom inn på baren vår og jeg kjente din perfekte duft fra andre siden av rommet."


Ny i verdenen av shiftere, er Draven en menneskelig jente på flukt. En vakker jente som ingen kunne beskytte. Domonic er den kalde Alfaen av Rødulvflokken. Et brorskap av tolv ulver som lever etter tolv regler. Regler som de sverget aldri kunne brytes.

Spesielt - Regel Nummer En - Ingen Mates

Når Draven møter Domonic, vet han at hun er hans mate, men Draven har ingen anelse om hva en mate er, bare at hun har forelsket seg i en shifter. En Alfa som vil knuse hjertet hennes for å få henne til å dra. Hun lover seg selv at hun aldri vil tilgi ham, og forsvinner.

Men hun vet ikke om barnet hun bærer eller at i det øyeblikket hun dro, bestemte Domonic at regler var til for å brytes - og nå, vil han noen gang finne henne igjen? Vil hun tilgi ham?